Helgelandsbrua – Forbinder Sandnessjøen med Leirfjord og fastlandet
Denne uoffisielle nettsiden er dedikert til alle som på ett eller annet tidspunkt er nødt til å krysse Helgelandsbrua, og som ønsker informasjon om værforholdene eller andre traffikale forhold som råder på brua.
Helgelandsbrua knytter Alstahaug og Sandnessjøen med Leirfjord og fastlandet. På grunn av sterk vind fra utsatte retninger er den tidvis stengt for traffikk.
Derfor har vi lagd denne enkle nettsiden som gir informasjon både fra Storm.no og Statens Vegvesen, slik at flest mulig kan få oppdatert informasjon om forholdene på brua.
Til informasjon: Brua stenger så fort den målte vindstyrken overstiger 32 m/s.
Om Helgelandsbrua:
«Helgelandsbrua er ei 1 065 meter lang skråkabelbru som forbinder kommunene Alstahaug og Leirfjord i Nordland. Brua krysser Leirfjorden mellom fastlandet og øya Alsten, og gir Sandnessjøen fergefri fastlandsforbindelse.
Brua er bygd som en tofelts vei med et gangfelt. Byggingen av broen startet i 1989, den ble åpnet i juli 1991 og var bomvei til den var nedbetalt 27. mai 2005. Den er en del av fylkesvei 17.»
Mer informasjon om Helgelandsbrua på Wikipedia.org
Helgelandsbrua er en betongbru laget av skråkabler og måler 12 m i bredden, spenner over 425 m. Tårnene ble bygget på toppen av en 30 m dyp stein. Brua er sårbar for sterk storm og vind opp til 77 m/s. En analytisk tidshistorieanalyse i bruddgrensetilstand ble gjort for å bestemme den styrende lasten ‘vind’. Dette tok hensyn til aerodynamisk demping og geometriske og materielle ulineariteter.
Etter en to år lang konstruksjon ble broen fullført med utkraging fri fra begge tårnene. Den ble endelig åpnet i juli 1991. CIP-betong ble brukt til å bygge bjelken. Dette har fordelen av å slippe å transportere og løfte tunge prefabrikerte elementer. CIP-konstruksjon tar omtrent en til to uker å bygge hver seksjon av bjelke, mens prefabrikerte elementer gjør det mulig å bygge fremdrift i løpet av en til to dager.
Helgelandsbrua ble bygd med seksjoner
Lange bjelkeseksjoner på 12 m ble brukt for å korte ned byggetiden. Den ustøttede vekten til denne nye seksjonen ville ha skapt for mange bøyemomenter ved bjelkespissen. Forskalingsvognen måtte bindes tilbake. Det er tidkrevende og kjedelig å bruke hjelpetilknytninger for å forlenge bjelkedelene. De siste kablene ble brukt til støtte under støping av Helgelandsbrua. Disse kablene ble boltet for å danne traver ved å være forankret i prefabrikerte elementer.
Helgelandsbrua krysser Leirfjorden, som forbinder øya Alster med fastlandet. Den finnes på vestkysten i Norge ved Sandnessjøen. Granitt er en del av geologien rundt broen. Den har blitt delvis erodert av istidens isbreer. Fjorden er 130 meter dyp og nesten 400 meter bred. Den har bratte bakker på begge sider. For å fjerne nok tårnfundamenter fra fjordkantene, måtte det opprinnelige hovedspennet på 400m utvides til 425m for å hindre at granittskråninger sklir.
Vind er et problem på Helgelandsbrua
Selv om Golfstrømmen holder temperaturene fra å synke under frysepunktet på stedet, er kraftige stormer et problem. Vinden blåser i vindens retning, og forårsaker turbulensintensitetsnivåer på 21 prosent og høy vindkasthastighet på 77 M/s ved stråle (pluss 50 m) For å tillate skip å få tilgang til innlandets industrihavn Mosjøen, må de ha en 45 meter vertikal navigasjonsklaring.
Tårnene ble bygget for skipstøt og bærer en statisk belastning tilsvarende 5 000 tonn. Hele konstruksjonen ble utført i vanlig høyfast betong, B 65. Byggekontrakten ble tildelt en norsk entreprenør i april 1989 etter internasjonalt anbud. Det kostet rundt 25 millioner euro.
Webkamera mot Helgelandsbrua. Levert av Statens Vegvesen.